Musikkopplæring

Vår opplæring er basert på Suzuki-metoden som brukes mye i fiolinundervisning, bare at vi tar det over til blåseinstrumenter. Det kan ikke sammenlignes helt. Dette da i Suzuki-metoden skal de repeteres også hjemme med en forelder. Det gjør ikke vi da vi ikke har ekstra instrumenter til foreldrene som de skal bruke. 

​

I Blås i Skolen benytter vi 3 typer instrumenter samtidig. Kornett, althorn og baryton har alle 3 ventiler. Det blir tostemt når de spiller ved å trykke likt som det kursleder gjør. Alle tre typene har samme måte å danne tone på og vi får da en rask progresjon. Dette vil ikke forringe mulighetene for å velge trommer eller treblås (klarinett/fløyte/saxofon) senere hvis det ønskes å spille i korpset som ordinært medlem. 

​

Vi mener også at det skal være lystbetont og ikke "lekse/øve- basert" slik at det er fint at barna feks spiller for dere det de har gjort på kurset, men ikke kaller det øver eller lekser. Lydfiler til å spille sammen med får dere tilgang på. Vi bruker heller ikke noter eller notenavn på den korte tiden kurset er.

​

Litt utfyllende informasjon om Suzuki, klippet fra Norsk Suzukiforbund sin side:

​

Den japanske fiolinisten Shinichi Suzukis (1898 – 1998) pedagogiske utgangspunkt er at alle barn er født med mange talenter og potensialer, men barnet må ha en stimulerende oppvekst for at egenskapene skal utvikles. Det er viktig at barnet stimuleres tidlig, og at det får et positivt forhold til kunnskap.

​

Barna lærer musikk som de lærer sitt språk – via øret. Gjennom å lytte til og etterligne de voksnes språk, lærer det lille barnet å snakke. Dette krever mye repetisjon, men barnet lærer å snakke sitt språk perfekt, lenge før det lærer å lese.

​

Ved å lytte til musikk, hver dag, lærer det lille barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon.

Suzuki kalte selv sin musikkpedagogikk for morsmålsmetoden. Som morsmålet finnes musikken i barnets miljø fra fødselen av. Barnet lytter tidlig til musikk, og skal etter hvert etterligne det på sitt instrument. Barnet vil i begynnelsen ikke være bundet av et notebilde, men bruke den musikken det har lyttet til som en rettesnor. Senere når barnet blir symbolmodent lærer det å lese noter, og vil bruke notene i større grad etter hvert som de blir eldre.

Den musiske litteraturen som brukes i metodikken er barnesanger og klassisk musikk. I tillegg brukes en del folkemusikk hvis tradisjon ikke er ulik tanken bak morsmålsmetoden.

​

Repetisjon av gamle stykker er sentralt i metodikken. Parallellen til språket er tydelig. Barna videreutvikler gamle stykker m.h.t. musisering, klang og utøvelse. På den måten oppøves repertoar og memoreringsevne, noe som kommer dem til gode i alle situasjoner på skolen og senere i livet.

​

---

Vi presiserer at vi ikke er en del av Norsk Suzukiforbund, men bruker mye av deres pedagogikk  - og vi heier veldig på dem og gir informasjon om dem til de som heller ønsker å spille strykeinstrument etter avsluttet blås i skolen. Det er bare flott når barna blir glade i musikk. 

​